Maleri

I dette innlegget skal jeg analysere maleriet «Selvportrett». Det er malt av Pablo Picasso i 1907, og er et av hans mest kjente verker. Maleriet er ikke i bevegelse ettersom at det er et portrettbilde og ikke en aktiv handling. I tillegg er det malt i normal perspektiv og hans fjes er i fokus. Bakgrunnen er helt simple slik at vi bare legger merke til ham. Mange sier også at han var svært egoistisk til tider dermed kan også plasseringen av han være et tegn på han. For på bildet er han midtpunktet.

Han har malte seg selv hvor ansikt strukturen hans er svært kantete og markerte. Malestrøkene er for så vidt grove. Man kan se at disse malestrøkene ikke er helt ''glatte''. Den gir en mer original effekt. Man kan dermed se med en gang at dette er malt i kubismen. Dessuten ligner ansiktet hans også på en slags maske som man ofte forbinder med afrikansk kunst (noe som var typisk for kubismen).

I bildet kan man se en urealistisk Pablo, men det er ikke dette jeg legger merke til først. Jeg legger først merke til øynene hans. Grunnen til dette er at Picasso har malt pupillene ekstra store. Da kan det føles som om han stirrer tomt på deg. Jeg legger også raskt merke til den store nesa ettersom at lyset skinner rett på den og fremhever nesa mer enn hva den ville gjort om det hadde vært i skyggen. Picasso bruker en del skygge bak i det venstre hjørne som kan symbolisere mørket som han har overkommet. Det er ikke sikkert at det er en spesiell grunn til denne skyggeleggingen, men jeg tror det representerer den blå perioden han gikk gjennom.

På bildet har han svart hår, grønne øyne, en stor, lang nese og en hvit dressjakke med grønne nyanser i. Bakgrunnen er svært enkel og består kun av fargene rød, oransje og gul. Jeg vil si at fargene i bakgrunnen representerer at en bedre periode er på vei. Siden grønt og hvitt representerer håp og vekst, så tror jeg at han har gode tanker angående sin egen fremtid. Jeg vil si at de store, svarte øynene og skyggen i det venstre hjørnet sier meg at han har det tøft og lider, men han bærer fortsatt med seg håpet.

Jeg liker dette maleriet veldig godt fordi jeg får muligheten til å tolke fargene på min egen måte. Jeg kan fantasere om hva dette maleriet egentlig handler om og hva som skjuler seg bak alle malestrøkene. Dessuten syntes jeg det er veldig interessant hvordan Picasso har laget et selvportrett med så mange spesielle ansikts trekk. Det gjør det mer interessant å se på maleriet siden det er så originalt. Jeg er positivt imponert over hvor kreativ Picasso var med sitt eget portrettbilde.